Jeg synes det er noe gammeldags, litt sånn "old school", å halvspontant reise alene med fly til et annet land, og sette seg på toget som suser gjennom ukjent landskap. Akkurat sånn som de gjør på film. Jeg har musikk på øret, og ser på verden og naturen som Gud har skapt, og som menneskene har bygget videre i. Og jeg liker det. Liker alt. Fra storbyer, høyblokker og kirker, til sauejorder og kornåkrer som strekker seg så langt øyet rekker. Og jeg ser horisonten som skifter farge i solnedgangen og tenker: Dette er digg.
Dette er vakker.
Dette er livet.
Man kan bli poetisk av mindre.
3 kommentarer:
Det e kjekt å reisa! Eg forstår ikkje folk som ser på feks ein togtur eller en flytur som kun transport, kun A-B.
En ting skal du vite Rebecka, jeg blir veldig glad av å lese bloggen din!
Oi, wow. Takk, Skrållan! Litt nysgjerrig på hvordan du havna innom bloggen min, men det gjør ikke noe, for noe av poenget er at folk skal bli glad av å lese den, uansett hvem de er. Spot on! ;)
Legg inn en kommentar