Normalt

Nå skal jeg fortelle hva jeg driver med for tiden. Eller ikke. Eksamen, sier jeg bare. Men innimellom slaga, så tar jeg meg noen turer til parken. Denne gangen ble klokka kvart på tolv på natta før jeg tenkte: Nå MÅ jeg ha luft. Så jeg tok med meg Ø, to Friskisispinner, støvler og skjerf, og vi satte snuta mot parken. Jeg fikk klatra i klatretreet, og fant ut at det er ekstra utfordrende med en Friskis i den ene hånda, og jeg anbefaler heller ikke å forklare hvordan noen faller ned fra en benk, samtidig som man sitter på en grein. Greit å være etterpåklok. Og da vi endelig veiva halen hjemover igjen, valgte jeg å gå i barndommen, som de sier. Jeg banka på et random vindu som hadde lyset på, lo høyt, og spurta avgårde mens jeg lot Ø i stikken. Man blir ikke voksen før man tør å være litt barnslig, eller noe. 

Bruk sansene

Byen, og mennesker, og liv, og vår, og sol, og glede. Spesielt de små gledene. Som lukten fra trærne som blomstrer på Schous plass. Det er så mye jeg liker og setter pris på. Jeg skjønner ikke hvorfor folk klager så mye. Bare SE på all herligheten! Og nei, jeg er ikke like positiv hele tiden. De siste par dagene har vært helt umulige, og jeg har ikke fått gjort mye fornuftig. Men sett musikk på øret, gå en tur eller ta en runde med trikken, og bare SE. Det finnes mye å smile av. Godt voksne menn på sparkesykkel, taket på domkirka, en dame som har kjøpt brudekjole, en telefon som henger i et tre ved Akerselva, eller å være rampete med verdens beste venninne og dra på café istedet for å lese til eksamen. Har du lyst, har du lov. Du lever bare en gang.
Det handler om å ta de riktige valgene.