Hei folkens!

Jeg koser meg. Jeg koser meg skikkelig for tida. Livet er digg. Kan hende jeg har nevnt det før, men jeg bare må få det litt ut. Det er nesten så jeg blir sliten av min egen optimisme. Men bare nesten. And for the record; dette står om optimisme i ordboka:

• den oppfatning at verden (og tilværelsen) tross alt er god
• tilbøyelighet til å se lyst på livet, lyst sinnelag
  

Jeg trenger ikke si stort mer enn det.

Våren kommer snart, og jeg tror denne våren blir max digg. Hittil har 2009 vært knallgod, og mens jeg vandrer på min optimistiske vei, tenker jeg at resten kommer til å bli enda bedre. Og ikke nok med det, jeg tror 2009 kommer til å bli fin for DEG også. Bare så du vet det. Hvis du tviler litt, til tider, er det bare å ringe meg, så kan jeg overbevise deg, lett!

Nei, se himmelen dere! Snakker om blå, ass.

Oppgradering

I stad kom en mann bort til meg og sa at jeg var teit. Da jeg spurte hvorfor, sa han at det var fordi jeg ikke visste når trikken kom. Men jeg svarte; "Jo, det vet jeg. Den kommer om to minutter." Da sa mannen: "Jeg gir meg ende over." Og det gjorde han nesten også, så på druen som han var.

Ellers går livet på skinner for tiden. Jeg har blitt et nytt og bedre menneske. Kremt. Litt nytt hvertfall. Jeg har klippa håret. Håret mitt har ikke vært så kort siden første klasse, og det sier en del, for de som kjenner meg. Men jeg liker det! Det ble kjempe fint. Sarah er en flink frisør. Og ellers prøver jeg å spise litt fisk. Har hørt at det er lurt. Og jeg står opp på morgenen og har faktisk TID TIL FROKOST. Det er nesten utrolig, men sant! Hør, hør, bloggerskare; Rebecka spiser frokost! Og legger seg før klokka ett! Det neste er vel at griser gror vinger og begynner å fly.

Linsene klør...

Klokka er snart 5, og Emma ligg-sitter ved siden av meg her, og synger litt innimellom. Jeg får ikke sove. Dette skal bli det kjedeligste innlegget på lenge. Jeg lover at det skal bli lenge til neste gang.
Vi har nettopp sett på dansefilm. "Step up to the streets" Jeg tåler ikke å se dansefilmer. Jeg får nesten litt vondt inni meg, fordi jeg får så lyst til å kunne danse så kult som de gjør i filmen. Men neida. Så istedet stupte jeg kråke ned fra sofaen, men utfallet var litt skjevt, så jeg traff døra med et smell. Det er ikke så greit å få utløp for pøbelstreker alltid. Man kan bli sliten av mindre.
Det var det jeg sa. Kjedeligste ever. Beklager.