søndag 8. august 2010

Åkjæremintid

Noen få ganger er jeg helt vill. Eller, det skjer sikkert flere enn noen "få" ganger, men uansett, poenget er, at nå er jeg litt sånn, i det hjørnet - galskapen lenge leve -hjørnet. Jeg kunne helt sikkert gått på både vegger og tak, om jeg hadde sugekopper på beina, eller tok ekstra stor fart. Og i stad da jeg var på vei hjem og hadde kommet til rett utenfor døra mi, så var det en bil full av folk som spurte om veien, og jeg vurderte seriøst å sette meg inn og bli med dem for å vite at de fant fram, for de var helt på bærtur. Men ingen tilbyr seg å frivillig sette seg inn i en bil full av fremmede gutter, det er jo galskap, det vet jeg.
Ikke sant? Du skjønner hva jeg mener? Ikke spesielt rasjonelt. Søren ass. Hvor ER sugekopper når man trenger dem?

Ingen kommentarer: