Det er hett i gatene, for sola er endelig her! Det er også hett i søppelkassene, bare se her:
Det brant plutselig i en søppelkasse på trikkestoppet Jernbanetorget. Og det ble enda hetere da menn i uniform dukka opp. De var jammen raskt på pletten, for jeg la såvidt merke til at det brant. Du kan se en brannmann om du myser litt, og ser til høyre for hodet til gutten med hvit genser.En annen observasjon var en stakkars marihøne, som hadde forvilla seg helt inn i enden på den trikken jeg satt på. Om den ikke var død allerede, så var det nok ikke lenge igjen til enden var nær. Og så hadde den bare to prikker. Er den fortsatt marihøne da?
Klokka er litt over halv fem på morran. Jeg skal på jobb om ikke så alt for mange timer, og jeg hører jungelen som våkner til liv utenfor vinduet mitt. Både jungel-jungel med fuglekvitter, kvister og kvast, og byjungel, med trikker, trapper og tullekopper.
Jeg har vært i Fredrikstad i ca halvannet døgn, og gjort ting som folk flest gjør på tre dager. Da jeg plutselig var tilbake i Oslo på søndag kveld, var det nesten litt nedtur, fordi det føltes så tomt her. I Fredrikstad var det fantastiske folk over hele, og her i Oslo har flesteparten rømt fra byen. Kollektivet er sommertomt; Erik er den eneste som er hjemme, og han har jeg sett en kveld, (som varte i ca tre timer) av ti dager. Da jeg klagde litt til Maddis over at det føltes som om jeg ikke var like glad i Oslo, og at jeg kjente meg litt ensom, forklarte hun det på denne måten: "Det er bare fordi du liker mennesker bedre enn du liker Oslo." Og jeg tenkte: "Jøss, ja. Det er kanskje sånn det henger sammen? Da er det jammen godt at de fleste menneskene kommer tilbake til Oslo når sommeren er over!" Misforstå meg rett, jeg liker fortsatt Oslo, og sommer er fortsatt favorittårstiden. Nå står det kald kakao og fem tomme krus på stuebordet, og jeg trøster meg med at det fortsatt er igjen noen herlige mennesker som jeg kan kose meg med.
1 Bli sjekket opp på trikken, av det samme kjønn. Alltid koselig.
2 Etter kaos med ørten brannbiler, politibiler og sykebiler i trafikkort ved Brugata, gav trikkesjåføren beskjed om å forlate trikken. Han sa: "Ett-to-tre, dette er siste stopp på lenge. Alle som er slitne eller trøtte kan godt sove her, men resten får komme seg ut."
3 Jeg mistet kontakten til hårføneren ned i dassen. Det var ikke min hårføner en gang, den bare falt.
Og ellers? Joda. Sånn bruker man vaskemaskiner her i gården:
Jeg sitter atter en gang på trikken på vei hjem etter en natt med minimalt med søvn. Som nevnt før; det er farlig å kjøre trikk når man er trøtt. Denne gangen går det fint, siden jeg er distrahert av at domkirka snart er pakka ut, og i tillegg er jeg i lettelsesrus over enda en overstått eksamen.
Jeg er også lattermild. Delvis fordi jeg ikke har sovet stort i natt, og delvis fordi sensoren sa at det var en av de snodigeste eksamineringene han hadde vært borti. Han sa: "Jeg kommer nok ikke til å glemme deg med det første." Jeg sa: "Ehh... Er det positivt eller negativt?" Han svarte: "Det er hvertfall morsomt." Og så lo vi begge to.
Nå takker jeg Pappa i himmelen for at han velsigner meg med en uforskammet ufortjent hjerne, og faller til ro. Hjertet mitt "has left the building."
