lørdag 24. oktober 2009

Høstlørdag

Jeg synes i grunn det er litt fint å bli dratt ut av drømmeland og opp til Birkelunden en lørdags"morgen" for å hjelpe til å bære en stol. På veien opp til Birkelunden gikk jeg forbi en ung gutt som pratet i telefonen, og i løpet av ca tredve sekunder forløp samtalen slik:
"Hallo.
Sover du?
Sover du?!
Jeg er ved Sofienshlmlparken.
Sofienparken.
Sofienparken!
Jeg er ved Sofienparken!
Sofienparken sier jeg!
(Dette ordet sa han sikkert fem ganger til, før):
Sofienparken!!
...sover du?
Sover du!?
...
Er du våken?"

Jeg fikk aldri vite om den stakkars personen på andre siden av telefonlinja var våken eller ikke, men jeg tipper han ble det etter den samtalen.
Og så gikk jeg på skrått gjennom parken og tok meg selv i å smile høyt over lyden av alle bladene jeg subbet igjennom. Det er deilig med høst. Etter at jeg plukket opp stolen og hun som satt i den, bar vi den gatelangs. Mannen som satt ved fortauet sa til sin datter, ganske høyt: "Se der ja, de har kjøpt stol." Til slutt sa en dame: "Bomber og kanari!" og hun var sikkert ikke klar over at hun blanda to forskjellige uttrykk, men jeg likte det.

søndag 11. oktober 2009

Hallusinasjoner

"Gjerder er ingen hindring!" sa vi og var på oppdagelsesferd i en forlatt lagerbygning og hoppet over gjerdet etterpå. Vi fant huske nummer tre og fire, og klatret i treet.



"Jeg er litt sånn feminist." sa han. Så sa jeg noe i denne duren: "Plutselig blir man eldre uten at man merker det."

For akkurat det har jeg tenkt litt på i det siste, at tiden går så fort at du er død før du rekker å snu deg i grava. Okey, det går kanskje ikke så fort, men vips, så var det høst, og vips så sitter du der med skjegget i postkassa, og lurer på hvor livet ditt ble av. Det er derfor jeg sier at man må passe på å kose seg med livet mens man har det. Det er godt å kjenne at man lever, både på godt og vondt, men mest godt. Gjør det meste ut av nåtiden, for framtiden kommer før du vet ordet av det.

mandag 5. oktober 2009

<3

Verdens oppfattelse: For å få kjærlighet, så må man gi kjærlighet. Du må fortjene den. Være snill og grei. Gjøre det riktige. Hvis du gjør noe feil, så er det synd for deg. Du er tross alt bare et menneske. Alene på denne jord.

Dette er så FEIL. Jeg blir provosert av å tenke på det. Av å tenke på alle de som går rundt og føler seg ensomme og ikke elsket. Som tror at hvis de gjør sånn og sånn, DA fortjener de kjærligheten, nærheten. Det er så mange som ikke er klar over at det finnes et hav av kjærlighet. Et univers av kjærlighet, som er klare for oss å stupe uti. Og vi trenger ikke å gjøre noe for å fortjene denne kjærligheten. Vi trenger ikke å forstå den en gang, fordi den går ikke an å forstå, selv om man prøver så hardt at verden går i stykker.
Kjærligheten er her av en grunn: For oss. En annen måtte dø, fordi det fantes en som elsket oss, alle og enhver, -DEG-, så høyt at han ikke klarte å bare sitte der og se på at vi gikk fortapt. Alt vi trenger å gjøre, er å si: Jatakk, til Kjærligheten. Vi må ta et valg. Velge å åpne hjertet opp for kjærligheten. Den kjærligheten som ikke vil gjøre noe annet enn at du føler deg elsket. Så elsket at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Så elsket, at du ikke klarer å gjøre noe annet enn å spre det videre. EKTE KJÆRLIGHET

torsdag 1. oktober 2009

Natt(er)gal

I kveld er jeg litt gal. Jeg sitter her og tenker at i kveld kan jeg gjøre alt i hele verden! Alt i hele Norge hvertfall. Hvis noen hadde kommet med en utfordring nå, så hadde jeg tatt den glatt. Men det er litt farlig å si, for plutselig kommer noen med en utfordring som jeg ikke tør å ta alikevel, fordi jeg kanskje ikke er så tøff som jeg liker å tro at jeg er, og det er jo litt kjedelig.
Det er noe med høsten. Den gjør meg litt varulv, som jeg sa i går. Når klokka blir over tjue, og andre folk begynner å bli trøtte, får jeg heller kjempelyst til å dra ut og leke i mørket. Og så blir jeg sånn rar, sånn at jeg plutselig føler for å snakke på rim, men det kan jeg ikke, så jeg lar det være. Jeg gjør heller noe jeg kan. Som å klatre i trærne, eller sette meg selv i fare langs elva. For en tufs jeg er.