Myk landing i mars

Mars? Det er mars! Snøen ligger fortsatt tung og glatt over hele. Men det gjør ikke så mye når man blir dratt ut i kulda av kollektivet klokka halv elleve på kvelden. Hurra for gåtur/aketur. Fire mennesker, to svarte søppelsekker. Nei, to av oss skulle ikke kaste de to andre, men de to første var litt mer gira på å ake enn de to andre. Det endte med at den ene roomien sa: "Løp ned bakken, Rebecka! Førstemann til lyktestolpen!" Jeg sa: "Neeeei". Han ropte: "JO! Jeg teller til ti, så får du litt forsprang." Og idet han begynte å telle, startet villkvinnen i meg å løpe. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg spurta ned bakken og prøvde å løpe så godt jeg kunne i en halvmeter med snø. Det gikk som det måtte gå, og etter en del meter snubla jeg og flakset så lang jeg var før jeg landet med hodet først ned i snøen. Suksess. Tullingen som skulle telle til ti fikk ikke med seg at jeg stupte en gang, for han stod fortsatt med hendene foran øynene og nærmet seg ti, mens jeg lå dypt i snøen og lo så jeg gråt.

Herlig