Livet

Sånn sier vi hei i Kolmenkollektivet:

Etter en lang dag hvor Ems og Reb faller inn døra samtidig møter vi Øys i stua. Uten noe som helst annet ord er det dette som skjer:

Øys roper: "BAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!"

Ems hyler: "OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO!"

Reb skriker: "AOAOAOAOAOAOAOAOAOAOAO!"

I forskjellig "tonefall", må vite. Sekundet etterpå gomler Øys på en makrellskive, Ems smeller igjen døra til rommet sitt og Reb vandrer mot kjøkkenet for å sette fra seg posen. Så går det et par sekunder og Reb tenker: "Vent nå litt. Hva skjedde nettopp?"

(Gode forklaringer i kommentarfeltet mottas med stor takk og klapp på hodet.)

Sånn ellers vil jeg bare fortelle at nå som bysyklene har kommet tilbake, (fryd og glede!), så lover jeg at denne sesongen skal jeg være en mye mer forsvarlig syklist. Nei, jeg snakker ikke om å bruke hjelm, jeg snakker om å feks ikke sykle bak trikken for å prøve å ta den igjen, som resulterte i en nær-døden-opplevelse halvveis under en bil. Slike ting. Den som (over)lever får se hvordan dette kommer til å gå.

Enn så lenge: Frippelkvadruppelhurra for vår og sol!

Jeg er fornøyd.

Fred og kjærlighet til folket.