mandag 8. desember 2008

Pygmépusher?

Jeg fant det ut nå. Jeg burde ha et lite vesen som sitter på skulderen min dagen lang og pusher meg til jeg gjøre noe fornuftig. Av typen "engel/djevel", sånn som du ser i tegnefilmer vet du, bare at dette er mer en engel, med djevelske intensjoner. For intensjonene er å få noe gjort. Og for meg er det nesten helt umulig. Og jeg blir så oppgitt, for jeg sparker meg selv på leggen gang på gang. Når skal jeg lære av mine feil? Når? Fortell meg det, noen!
Madeleine har rett. Søndager fungerer ikke.

2 kommentarer:

Carita sa...

så trivelig at jeg ikke er den eneste. har prøvd og prøvd å skrive på eksamen i dag. har fått skrevet noe, men veldig langt ifra så mye som jeg skulle ønske. i morgen må jeg bare være flink enten jeg vil eller ikke, enten jeg er det eller ikke.
Kan ikke lever det utkastet sånn det er nå uten noen hoveddel for å si det sånn.

men nå må jeg ta kvelden siden jeg er død og likevel ikke klarer å gjøre noe fornuftig. blir sikkert seint i morgen, så da kan det være ok å ha sovet litt i natt i det minste!

natta!!

<3

Rebecka Marie sa...

Kanskje hvis vi sparker hverandre på leggen, så merker vi at det er enda mer vondt, og DA lærer vi! :D