Som på film

Nå var jeg nettopp med i en julefilm. Det føltes i alle fall sånn. I går satt jeg på trikken og skrev, eh, et slags dikt. Det var om den gamle afrikaneren som satt ovenfor meg. 

"Du vet du er gammel 
når barten din er grå
Tenkte jeg
etter å ha sett en gammel afrikaner
på trikken
med knekt nese
og polvåtter på"

I dag var jeg på Oslo S. Og tror du ikke at akkurat denne afrikaneren spør meg om hjelp til å kjøpe billett hjem, for han skjønner ikke maskinen. Jeg hjelper ham og sier merry christmas, og han svarer happy new year! Fin juleglede.
Og da jeg endelig kommer meg ned til perrongen, er den stappfull av mennesker som skal hjem til jul, og det føles litt som at jeg er med i Love Actually. Og så skal jeg ta mobilen opp av lomma, og dermed flakser billetten ut av lomma mi, akkurat som i Polarekspressen. Og jeg må løpe etter billetten, mellom alle menneskene, koffertene og julegavefylte poser, og til slutt klarer jeg å tråkke på billetten, slik at jeg står med foten min mellom beina til ei dame. Men alle bare ler, fordi nå er det jul og dette er sånn som kunne skjedd på film. 

Prøvde han å passe på meg?

Jeg hadde vært hos Kirsti og hatt en veldig koselig kveld. En ordentlig sånn kvalitetskveld man trenger innimellom med ei god venninne. Vi hadde spist en sykt god hjemmelaga sjokoladekake, og jeg var stappmett, og det var ca en halvtime til neste buss hjem. Derfor bestemte jeg meg for å gå hjem, selv om det var kaldt. Ute snødde det og jeg koste meg i grunn veldig med god musikk på øret. 
Kanskje 500 meter fra der jeg bor, stopper det en taxi og gjør tegn til at jeg skal benytte meg av den. Jeg prøver å vinke den videre, men bilen stopper og sjåføren ruller ned vinduet og sier: "Hopp inn." 
Jeg sier: "Neida, jeg trenger ikke taxi, jeg bor rett nedi gata."
Han insisterer og sier: "Joda, jeg kan kjøre deg."
Jeg spør: "Gratis?"
Han svarer: "Ja. Sett deg inn."
(Her ville kanskje noen vært litt skeptisk, og absolutt ikke satt seg inn i en fremmed taxi på den måten. Dette var forresten garantert ikke en pirattaxi. Men av en eller annen grunn tenkte jeg: Jaja, hvorfor ikke. Så jeg setter meg inn.)
Og han spør, med litt streng stemme: "Hva driver du med?"
Jeg svarer: "Eh. Jeg går ute i snøen?"
Han spør videre, like streng: "Hvorfor det?"
Jeg svarer litt forvirra: "...fordi jeg var varm?" og jeg prøver å forklare at det hadde vært ganske varmt der jeg kom fra. 
Da, etter at vi har kjørt ca 300 meter, stopper han bilen og sier: "Det var så langt jeg kunne kjøre deg gratis. Ut."
Jeg blir litt forvirra, og han sier, streng i stemmen igjen: "Ut!"
Så jeg åpner døra, sier takk, og går ut, og ser at det er en annen person som trenger taxi, og så kjører han sin vei, og jeg går de siste 200 meterene til døra mi, og ler.