Driving home from christmas

Noen ganger er jeg bare så utrolig fornøyd, kanskje til og med lykkelig. Jeg sitter på toget og ser ut av vinduet på det snødekte landskapet. Trærne ser ut som i gamle dager, (du vet, sånne dager som "Bestemor og de åtte ungene" ble spilt inn på) snøfylte og tunge. Jeg smiler fordi alt er så fint, og jeg ler litt inni meg av høyballene på jordet som ser ut som svære snøballer som store trollunger har hatt snøballkrig med. Jeg smiler fordi jeg har så fine venner, som man kan le med og klemme på fordi man er så glad i dem. Og så smiler jeg ekstra mye når jeg takker Gud for det fine livet jeg har.


Jula er snart forbi, og den var også fin og flott - i et lite rødt hus ved skogkanten. Vi henta juletre i skogen, slik som i gamle dager, og lagde snølykter slik som i gamle dager. Jeg fyrte i peisen, slik som i gamle dager, og vi hadde jul, nesten som i gamle dager. Men likevel stiller jeg spørsmålet: Var ting egentlig bedre i gamle dager?

Unge, kjekke herremenn?

Min rullende, blonde, sarkasmeguru er tilbake fra Kina! Hurra! Det gjør hverdagen til et bedre sted. Etter besøket var jeg en gladlaks og fulgte dronninga til trikken, fordi jeg er en slik god venn. Bare spør de andre vennene mine også. Vil du at jeg skal hente deg på andre siden av byen fordi du ikke vil gå ut i kulda alene? Jaok, greit det. Jeg gjør ikke noe bedre akkurat nå uansett.
Poenget er, at da jeg var på vei inn døra til gangen i bygården jeg lever bylivet i, så gikk det ikke helt smertefritt. Ingen fare, denne gangen var det ikke meg det gikk utover, men da jeg åpna døra, stupte det en ung, kjekk herremann nesten rett i fanget på meg. (Hadde det bare vært så vel.)
Jeg sa: "Oisann. Gikk det bra?"
Han var tydelig beruset og etter å ha klart å feste blikket, spurte han: "Det var visst to trappetrinn det der?"
Jeg svarte: "Det var visst det."
Herremannen veivet med pekefingeren mot de to tappetrinnene og sa med et glis: "Jeg tok de i ett jeg!"
Så valset han videre og jeg ropte "lykke til!" Det tror jeg at han trengte.

Når en pekkerkakebaker baker pepperkakekaker...

Jeg lager en slags kake. På slump, eller slums, som jeg sier.

Noen dager har man bare så sykt godtesyken, og til slutt sprekker man. Og siden det er søndag og ingen butikker er oppe (hysj, jeg "vet ikke" at Seveneleven o.l. er oppe) så da tar man det man har i kjøleskapet, og prøver å skape en kake. Jeg har aldri laga kake uten oppskrift før.

Først tar jeg ett egg, og litt sukker, og så litt kakao, og så litt smør, og så litt mel, og så ett egg til, for jeg tenker at det ikke blir nok med bare ett, og så litt mel til, og så litt kakao til, og en liten dæsj med vaniljesukker, før jeg strør i bittelitt sukker til på slutten, og rører med en vips eller visp eller hva det nå heter.

Den største utfordringen blir å finne noe å ha røra i, slik at jeg kan steke "kaka" i ovnen. Lurer på om ikke to sånne gigamuffinsformer kan være løsningen på problemet? Dette blir spennende.

(Edit: Nå er jeg kvalm)

Faktisk: glade jul

I dag har jeg vært på jobb, på en søndag. Jeg trodde at det skulle bli urkjedelig, men det var i grunn ganske ålreit. Bare man har julemusikk på anlegget, så blir alt mye bedre, selv om man er alene. Og dessuten er jeg flink, og da blir det ekstra gøy. Jeg var såppas fornøyd til slutt at jeg faktisk glemte(!) å stenge. Det er helt drøyt, det har aldri skjedd før, og kommer nok ikke til å skje igjen heller. Men ta det med ro, folkens. Jeg kom på det igjen da den siste koselige familien snakka om at de heller skulle komme tilbake etterpå, og da det gikk opp for meg at klokka var overs seks, sa jeg at det funka nok dårlig, siden vi egentlig stengte i stad. Så det endte med at de kjøpte skoene alikevel. Hurra! Til slutt hikka jeg høyt før jeg dro hjem.

Jeg begynner for en gangs skyld å glede meg til jul, og sånt blir man fornøyd av. Jeg har hodet over vannet når det gjelder eksamener og har funnet ut at jeg egentlig har det ganske bra. Julestemningen er så sinnsykt over meg, at da jeg tråkka i en stor vanndam på vei hjem i stad, og det spruta oppover buksa, måtte jeg bare smile.