torsdag 25. november 2010

Labyrint

En ny dag på Høyskolen i Oslo, heretter kalt HiO. En lærer skal forklare meg veien til et rom: "Du går først til venstre, gjennom den lange gangen, inn døra og ned en trapp, og inn dør E til venstre igjen, ikke opp spiraltrappa, men inn døra som leder til D, gjennom gangen til du finner riktig trapp og går to etasjer opp." Jeg sier: "Ehh. Okey?" Hennes siste alvorlige ord er: "Lykke til. Har du kompass?"
Og annen lærer lenger bort i gangen får med seg greia og roper etter meg: "You can't miss it!" mens hun ler ondt. Godt de har troa på at jeg skal finne fram, ikke sant?
Uansett, HiO er helt på trynet når det gjelder rom og ganger og trapper og dører. Jeg er sikker på at hvis noen prøvde å lage et detaljert kart over bygget, så ville de blitt borte i prosessen, og antakelig blitt funnet et par tiår senere, i en gang HiO hadde glemt at fantes.

tirsdag 23. november 2010

Fugleskremsel

Når du sitter under kjøkkenbordet og beskytter deg selv med en stol mot en omverden som ikke finnes, vet du at det er på tide med drastiske tiltak.
Jeg tåler jammen ikke å være syk. Altså, å bli mer syk enn det jeg allerede er. Haha. Neida. Joda. Neida. Uansett, skikkelig forkjøla liksom. Slik at man blir liggende langflat i flere dager i strekk og ikke orker eller klarer å gjøre noe. Da ender det med et mindre klart øyeblikk under et kjøkkenbord, fulgt av et klarere øyeblikk med påfølgende tanke: "Jeg trenger luft."
Jeg har en veldig god venn som sier at jeg ikke bør være for lenge alene. Fordi når jeg først møter folk etter en lengre periode med "ikkeno", så går det utover mine medmennesker. Men pytt. Noen må jo sørge for litt krydder i hverdagen. Heia meg!