onsdag 30. juni 2010

Ta tak

Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Det er så mye som skjer, samtidig som ingenting skjer.
Tiden står stille, samtidig som den flyr avsted før man rekker å si kråkebolle.
Hvis du spreller, innvendig eller utenpå, så ta deg en tur til huskene langs Akerselva, og prøv å klatre litt i trærne der. Det funker.
Ta med deg en madrass eller to og flyt på bøljan blå. Nyt sola og latteren.
La vinduet stå oppe og ha lyset på, slik at det kommer flagrende dyr inn.
Spill spill til du blir lilla. Eller få blåmerker på grunn av lekeslossing.
Gjør noe du aldri har gjort før eller noe du ikke har turt å gjøre før.

Livet er det som skjer mens du venter på noe annet. Innimellom slaga er det viktig å kose seg. Det er noe av det viktigste med alt. Å TA tiden, holde den litt fast, riste den litt og si "hør nå her, nå skal jeg kose meg!". For hvis ikke blir øyeblikkene borte, og du kommer til å angre. Eller kanskje ikke. Det blir spennende å se hvem som har rett. I mellomtiden skal i hvert fall JEG kose meg. Det har jeg bestemt.
Basta bom.

fredag 4. juni 2010

De små øyeblikkene

Klokka er halv fem på natta. Det er lyst i rommet. Jeg ligger og skal sove og hører noen som beveger seg i bakgården. Finnes det andre som også er våkne på denne tiden? Tenk på alle de som faktisk ligger og sover nå, i sengene sine, i Oslo. I hele verden. Jøss.
Jeg og Søta gikk hjem langs Akerselva og oppdaget stadig vekk nye, magiske steder i Oslo. Da vi gikk forbi en spontan minikonsert (gitar og søppelkasse) på Olaf Ryes plass ca i firetiden, ble jeg kjempegira over hvor fantastisk livet er, og alle de fine stundene man deler med mennesker man er glad i. Poenget er: Ta vare på de små øyeblikkene og nyt dem, veldig.