En mann står utenfor hotellet med lukkede øyne og koser seg i høstsola.
Litt lenger ned i gata tusler det en kar med skinnjakke og lilla flanellsbukser som er brettet såppas godt opp at de oransje sokkene skinner høyt.
Jeg ser stadig Christer Falck og Kristoffer Schau.
På høyskolen finnes det et hemmelig rom som ikke så mange vet om. Der er det en sofa.
Plutselig en dag er Stortorvet fylt med mange forskjellige hunder og deres eiere. Dressur i full offentlighet! Noen mer vellykkede enn andre.
Fakkelvandring rundt Akerselva med glade folk, politiets "rockeband" og spøkelser rundt hvert hjørne.
Eller når jeg sitter på trikken og koser meg med "prototypmenneskene" som alltid er der. Noen ganger skriver jeg ned på mobilen samtaler jeg overhører. For eksempel;
Gutten i 20-åra med Bærumssleik og mobiltelefon: "Kanke du bare mekke en invite på facebook a? Det er jo det som blir mest smuud. Og så bare inviter du de folka du er keen på å invite. Det blir smuud vettø. Så drar vi til hytta mi og sitter på en topp og chiller'n og sånn. Det blir bra smuuud."
vs.
De to damene i 50-åra: "-Blablablabla... Ja, jeg husker den vesten fra 70-åra. (...) -De dro til London bare for å få tak i den Beatlespakka. -Nei, gjorde de det? Guuud så morsomt. Ja, sånt har jeg sansen for. Blablabla..."
Er det ikke fantastisk? :D Menneskene som bare ER. Det går jo ikke an å ikke like folk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar