Byen

Jeg liker Oslo. Jeg liker byen. Jeg liker det at den er litt stor, selv om den ikke er det. Hver uke blir byen mindre og mindre fordi jeg lærer noe nytt. Jeg oppdager at avstanden fra det ene til det andre er kortere enn jeg tror. Jeg liker når det skjer, når jeg lærer noe nytt. Da blir på en måte byen enda mer min. -Jeg har overvunnet enda et stykke by. Den er jammen ikke så stor denne byen, men stor nok. Akkurat passe for meg.

Jeg liker Oslo. Jeg liker at det skjer ting. Jeg liker å se alle de fantastiske menneskene. Jeg liker når alle menneskene er ute og går, for eksempel på fakkelvandring rundt akerselva. Da koser jeg meg da. Jeg koser meg fordi menneskene rundt meg koser seg. Jeg liker at du kan gjøre hva du vil, når du vil, hvor du vil, uten at folk flest legger merke til deg.

Jeg liker Oslo. På en rar måte liker jeg å høre sirenene fra brannbiler og politibiler og sykebiler. Det er ikke tanken på de som har det vondt jeg liker, men jeg liker tanken på at menneskene lever. De lever i byen, og jeg kjenner at jeg lever litt ekstra når jeg hører sirener. Er jeg slem da?

Jeg liker Oslo. Jeg liker menneskemylderet, lydene, luktene og luene.