tirsdag 23. november 2010

Fugleskremsel

Når du sitter under kjøkkenbordet og beskytter deg selv med en stol mot en omverden som ikke finnes, vet du at det er på tide med drastiske tiltak.
Jeg tåler jammen ikke å være syk. Altså, å bli mer syk enn det jeg allerede er. Haha. Neida. Joda. Neida. Uansett, skikkelig forkjøla liksom. Slik at man blir liggende langflat i flere dager i strekk og ikke orker eller klarer å gjøre noe. Da ender det med et mindre klart øyeblikk under et kjøkkenbord, fulgt av et klarere øyeblikk med påfølgende tanke: "Jeg trenger luft."
Jeg har en veldig god venn som sier at jeg ikke bør være for lenge alene. Fordi når jeg først møter folk etter en lengre periode med "ikkeno", så går det utover mine medmennesker. Men pytt. Noen må jo sørge for litt krydder i hverdagen. Heia meg!

2 kommentarer:

Kathleen sa...

Ja, man blir litt tussete i hodet av å være for lenge alene.

preben scheen sa...

"Da ender det med et mindre klart øyeblikk under et kjøkkenbord, fulgt av et klarere øyeblikk med påfølgende tanke: "Jeg trenger luft." "
hahahahaha åh jeg ler! og jeg kjenner igjen hele det der "øyeblikk under kjøkkenbordet" etterfulgt av " jeg trenger luft... eller hjelp!"