Mange ganger har jeg gått hjem i mørket på kveldene, og nesten like mange ganger har folk av ymse slag prøvd å stoppe meg for å spørre om ting og tang. En gang endte det med at jeg tjente hundre kroner på å forklare veien til en café, selv om jeg sa neitakk til å bli med fyren dit. Men det er en annen historie, for denne tar kaka.
På vei hjem fra Maddis i stad, kom det en mann gående imot meg. Ikke noe uvanlig i det. Denne mannen hadde et blått øye. Litt uvanlig, men ikke helt utenkelig i mitt nabolag.
Men så stopper han meg plutselig og sier
"Vet du at det er bikkjekaldt ute?"
Jeg sier "Eh. Ja?"
Han spør videre "Hva slags type bikkjekaldt?"
Jeg tenker fort og svarer "Eh. Dalmatiner?"
Han sier: "Fy fasan, det var det jeg trodde!" og går sin vei.
Jeg står igjen og "...?"
Jeg er visst et leksikon, med svar på hvert et spørsmål fra mennesker i nød.
7 kommentarer:
hahhahaha, jeg ler! for noen rare folk det fins i verden! :P
Er veldig glad for å kjenne deg som et leksikon, Rebecca. Det skal jeg benytte meg mer av!
fantastisk! spesiellt det faktum at det va det einaste han lurte på når han once in a lifetime traff på selve LEKSIKONET.
Hahahahah! fantastisk! :D
Hahahaha!! Utrolig bra! Digger deg Rebba! :D
Takk takk, folkens! :D Jeg kjenner på meg at en ny tid har begynt, en tid som "Rebecka - The Leksikon". Å som jeg gleder meg, dette kan bli spennende. ;)
Sinnsykt bra!! :D
Legg inn en kommentar