Fra et flyvindu kan man se at jorda er rund

Jeg synes det er noe gammeldags, litt sånn "old school", å halvspontant reise alene med fly til et annet land, og sette seg på toget som suser gjennom ukjent landskap. Akkurat sånn som de gjør på film. Jeg har musikk på øret, og ser på verden og naturen som Gud har skapt, og som menneskene har bygget videre i. Og jeg liker det. Liker alt. Fra storbyer, høyblokker og kirker, til sauejorder og kornåkrer som strekker seg så langt øyet rekker. Og jeg ser horisonten som skifter farge i solnedgangen og tenker:

Dette er digg.

Dette er vakker.

Dette er livet.

Man kan bli poetisk av mindre.