Ta tak

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Det er så mye som skjer, samtidig som ingenting skjer.

Tiden står stille, samtidig som den flyr avsted før man rekker å si kråkebolle.

Hvis du spreller, innvendig eller utenpå, så ta deg en tur til huskene langs Akerselva, og prøv å klatre litt i trærne der. Det funker.

Ta med deg en madrass eller to og flyt på bøljan blå. Nyt sola og latteren.

La vinduet stå oppe og ha lyset på, slik at det kommer flagrende dyr inn.

Spill spill til du blir lilla. Eller få blåmerker på grunn av lekeslossing.

Gjør noe du aldri har gjort før eller noe du ikke har turt å gjøre før.

Livet er det som skjer mens du venter på noe annet. Innimellom slaga er det viktig å kose seg. Det er noe av det viktigste med alt. Å TA tiden, holde den litt fast, riste den litt og si "hør nå her, nå skal jeg kose meg!". For hvis ikke blir øyeblikkene borte, og du kommer til å angre. Eller kanskje ikke. Det blir spennende å se hvem som har rett. I mellomtiden skal i hvert fall JEG kose meg. Det har jeg bestemt.

Basta bom.