Om å skrive oppgave

Fyttikatta. Jeg blir helt sliten av meg selv. For det første fordi jeg har ordet fyttikatta på hjernen (hva er greia med det?) og for det andre fordi...
Jeg er ikke sikker, men som en eller annen luring sa i går: "Du kan jo ikke akkurat ta pause fra deg selv heller." Så alt for godt sagt.
Og nå sitter jeg på skolen og skal skrive oppgave, på en lørdag(!), men jeg og raringen ved siden av meg har brukt tiden mest på den sabla fjaseboka og diverse nettaviser og annet tull. Jeg har skrevet litt fornuftig, mens raringen har øvd seg på å spille kabal. Hun sa nettopp: "Kjære gud, hvorfor er jeg så rå på det spillet her?" Og da jeg lo sa hun: "Det er et helt seriøst spørsmål!"
Og da jeg tok en pause i stad for å gå på oppdagelsesferd i fjerde etasje på skolen, åpna jeg en dør som tydligvis skulle vært låst, for innenfor døra var det et rom med mange små skap, og i det ene skapet lå det en haug med knokler. Stakkars Edna.