Turtelduer og andre duer

Langs gatene i Oslo blir det kastet blomsterpotter og folk krangler over en lav sko. Nei, det var en nøkkel de krangla om. Gutta er urbane og spiller bordtennis utenfor biblioteket, og duene kurrer i kor og leker kjærstepar. Jeg så det. Jeg så at de kyssa. Flere ganger. Nå er jammen våren her.

Anne og jeg spiser is, og sitter på en benk ved Youngstorget. Vårsola steker og vi koser oss ved synet av ei lita jente som prøver å fange duer. Hun er jammen utholdende, den lille tuppa. En god halvtime løper hun både i sirkel og trekant. Og plutselig dukker det opp noe annet som går i sirkel. Det er en dresskledd herremann i 40åra. Jeg gjetter at han er en politiker, siden vi tross alt sitter ved Youngstorget, og det nettopp har vært en tilstelning av noe slag på Folkets hus. Han ser veldig politikeraktig ut. Men skinnet kan bedra, for på innsiden er han tydligvis fortsatt en liten gutt.
Han sirkler rundt på en Segway, et tohjulet fremkomstmiddel som er styrt av noe elektrisk. Rundt og rundt går det, bak fontena og mellom bodene. Han forstyrrer den lille jenta som fanger duer og smiler bredt der han kjører, helt for seg selv, i en grå dress. Da noen forbipasserende spør ham hvor mye en sånn koster, svarer han "ca førtitusen" Den ene forbipasserende sier: "Det er jo en del...", og han svarer med et glis: "Ja, men det er mindre enn femtitusen!" og suser videre. Jeg liker folk som tør å være barnslige selv om de har passert førti og (kanskje) er politikere.