onsdag 5. september 2012

Livet, dere


Når jeg sitter her og hører at persiennene dunker mot vinduskarmen på grunn av vinden, får jeg lyst til å dra vekk. På en positiv måte. Til et stort hvitt hus, omringet av enger, åkre og en skog. Og masse sol.

Og jeg ville tatt med meg folk. De beste folka. De jeg blir glad av. Og jeg blir stadig vekk glad i flere, så vi hadde nok blitt en stor gjeng. Og vi ville drukket saft på trappa, og hatt piknik midt i åkeren, selv om vi ikke fikk lov av bonden.
Og hatt vannkrig på enga, og lekt sisten i skogen. Og når kvelden kom snikende, ville vi løpt bortover brygga, og hoppa i den lille innsjøen som ligger bak huset. Og alle var glade, og vi ville ledd halve natta, og alt ville vært perfekt.

Litt som nå, bare at jeg bor i byen, på nydelige løkka. Hverdagen er her, med asfalt og Akerselva og trikken. Og jeg tar meg selv i å tenke, flere ganger i uka: Jeg elsker Oslo. Jeg elsker livet mitt akkurat nå.
Og folk er glade, og jeg ler hele tiden. Jeg er fornøyd. Veldig fornøyd.

Fotograf: Meg

1 kommentar:

Anonym sa...

Det var på tide gitt, og så koselig igjen...Du som skal ta lappen og alt.