Bør dette publiseres?
Innimellom får jeg høre at jeg er litt rar. Det er jo greit nok. Jeg tipper alle... ...de fleste hører det en gang i mellom. Det er mulig det har noe med impulskontroll å gjøre. Eller. Altså. La meg prøve å forklare. Noen ganger, hvis jeg kjeder meg, eller har vært fornuftig sammenhengende over lengre tid, som med en "god" eksamensoppgaveskriveøkt, blir jeg litt rar av meg selv. Nå for eksempel, sitter jeg ved kjøkkenbordet og skal skrive oppgave. Leveringsfristen er om 9,5 timer, og jeg har litt igjen. Pluss litt til.
Uansett, poenget er: Jeg sitter her og drikker kaffe i håp om at den skal gjøre meg mer våken. Jeg tar en stor kaffeslurk og beholder kaffen i munnen. Plutselig får jeg en tanke: Nå fikk jeg lyst til å åpne munnen fort, på vidt gap, slik at all kaffen renner ut. Jeg stopper et halvt sekund og tenker videre: Nei, Rebecka, ikke gjør det. Det vil bli så mye søl som må tørkes opp etterpå. Det går et sekund til og jeg tenker over det jeg nettopp har tenkt. Det er nå jeg begynner å le høyt av meg selv.
Men jeg rakk å svelge kaffen først.
3 kommentarer:
HAHA!
Impulskontroll er ordet! Jeg tror grunnen til at vi kom så umiddelbart godt overens da vi møttes første gang var den ene felles mangelen vi hadde; impulskontroll.. Det var godt å kjenne at det fantes MINST en annen person her i verden som bare tenkte noe, og så gjorde det.
Hva har skjedd siden da? Vi har blitt voksne! Tankemønsteret har kanskje ikke blitt så annerledes, men nå har vi utviklet frontallappen, har bedre forståelse for risiko (eks. kaffesøl), og ler av å tenke på sånne ting, fordi det var sånt vi kunne finne på å gjøre selv.
Gleder meg over å se at du fortsatt er den samme Becka jeg ble kjent med for mange år siden, og at jeg så deg på et DTS-bilde i en eller annen sammenheng for litt siden. Fet hilsen Hamar-Robert. Vær så god, er du snill!
Haha, fantastisk!
Legg inn en kommentar